Norgesmesterskapet i poker 2014 lagt bak oss, det er et helt år til neste gang, og det er på tide med en liten oppsummering fra årets strabaser.

Jeg ankom Dublin lørdag morgen, akkurat i tide til å dumpe sakene mine på hotellrommet og regge til første NM-øvelse, fixed limit. Før dette hadde jeg aldri spilt fixed limit før, men hadde gjort litt research, samt at jeg var så heldig å havne foran Fix på flyet. Fix er en ringrev i fixed limit, og ga meg en liten innføring.

En annen ting som sto i fokus denne formiddagen var at jeg skulle ha innveiing til slankeveddemålet mitt. Dette veddemålet ble inngått rett før jul, og straffen for å ikke klare målet (59 kg) var å måtte spille main event i bikini (2 første levelsene). Siste gang jeg veide meg hjemme, etter dager med veldig lite mat og mye trening, veide jeg 61,4 kr. Jeg var da altså 2,4 kg unna målet. Derfor hadde jeg fastet i 1,5 dag (vi regner vel ikke kalorifri ris som mat? Og jo, det finnes faktisk kalorifri ris)og jeg var skrubbsulten og litt smågretten da fixed skulle starte. Det er sjeldent jeg er i dårlig humør, unntatt når jeg bare har inntatt kalorifri ris eller de er tomme for Cola Zero på Kiwi.

Planen var at jeg skulle finne en badstu, svette ut de siste kiloene, og veies inn i middagspausen av fixed. Ting gikk skeis, jeg rakk ikke å ta badstu, og syntes det var alt for lang tid til middagspausen. Der og da mistet jeg alt håp, og ga opp hele greia når Eirik Rud Iversen stakk en varm, fersk panini opp i ansiktet mitt (dette er ingen metafor, det var faktisk en panini).  Tror nok jeg kan si med hånden på hjertet at det var den beste paninien jeg har spist i hele mitt liv, det var nesten verdt nederlaget og ydmykelsen jeg måtte forberede meg på ved å stille i bikini i Main. Men Main var enda mange dager unna på dette tidspunktet, så jeg druknet sorgene mine i ostefett fra paninien og et par øl.

Utdragning på golfbanen

Fixed Limit var ikke noe å skrive hjem om. Fikk et hyggelig bord, med Fix rett til venstre for meg (kanskje ikke drømmesituasjonen) samt flere festlige folk som likte å drikke sterk drikke fra små glass og ha buttplugs som cardprotector. God stemning og Tinder-bets. Sistnevnte gikk hardt utover min Tinder-konto, og jeg fikk sånn ca. 50 nye matches. Som om dette ikke var nok ble jeg i tillegg Tinder-rapet, noe jeg fant ut da jeg et par dager senere. Ifølge meldingene har jeg vært på bjørnejakt i Dublin, til og med skutt èn, jeg ligger i sengen alene og syns det er kjedelig, og skriver utelukkende ”Søten” og smilefjes til de jeg får matches med. Røk ut sånn midt i feltet etter å ha vært short og all in, floppet bra, men ble hatet på av turn og river.

Etter dette ble det ”litt” fest og moro, vanskelig å la være når man er på et sted med ca. 1200 venner, humøret er på topp igjen etter panini-episoden, og det ble tvangsshottet på bordet mitt før jeg røk.

Endte kvelden i 4-draget med en times rundtur på golfbanen. Har i ettertid prøvd å finne meningen med denne turen, dog uten hell.

Caro-crash i Ladies

8. april var det klart for Ladies event, noe jeg hadde gledet meg til. Havnet på tidenes fløte-bord med Linni Meister, Aylar Lie og Triana Iglesias.  Vi ble ganske raskt flyttet til TV-bordet (obv). Aylar har som kjent spilt en del poker allerede, men Triana og Linni var helt ferske. Hadde også Torunn Smestad, Elisabeth Hille, og Katja som endte som runner-up på bordet. Når man først skal spille poker med bare damer er det ikke feil å havne på bord med så mange fete folk. (Ikke tjukke altså. Fete. Som i kule.)

Ble særlig imponert over Triana, som jeg også satt på bord med senere. Det var tydelig at hun tok spillet seriøst, hun hadde lyst til å gjøre det bra og å lære mer. I tillegg var hun en skikkelig gladlaks, (pun intended?) så det ble litt kjedeligere på bordet da hun røk. Tror uansett vi kommer til å se mer av Triana rundt filten etter hvert, og jeg har tro på at hun har et stort potensiale.  Sjekk forresten ut bloggposten hun skrev etter NM. Det er hygge lesning! 

Når det gjelder selve spillet fikk jeg etter hvert bygget meg opp litt momentum, jeg tok ned de fleste pottene uten showdown, og må si meg veldig fornøyd med mitt eget spill. Etter hvert fikk jeg Caroline Facius på bordet, noe jeg ikke var stor fan av (selv om jeg er fan av henne ellers), men jeg var på dette tidspunktet chippie så det hjalp jo litt. Crashet med Caroline i en kjempepott, og mistet litt momentum etter dette. Endte dagen på avg., og var optimistisk til dag to.

På dag to klarte jeg sakte, men sikkert å bygge meg opp. Spilte small-ball poker, og viste faktisk ingen kort før jeg endte all-in med litt over avg. stack da vi var 14 igjen. Utg+1 hadde open-pushet. Hadde sett henne overbette i andre situsjoner hvor hun var svak, og syns hun virket i overkant nervøs. (må jo legge til at det var samme dama som pushet med 22 på FT) Med QQ på labben klarte jeg ikke finne kastet her, noe jeg skulle ønske jeg hadde overveid lenger, da hun hadde AA. Så da var det bare å si ”Sionora, bitches”, og ta hatten sin og gå. (Det var mye løgn i èn setning, for jeg sa verken ”Sionora bitches”, eller tok hatten min, for jeg hadde ingen hatt. Litt sannhet var det dog, for jeg tok brillene mine og gikk)

Første gang jeg har kjent meg skikkelig knekt etter en exit, for jeg hadde så god følelse, full kontroll på bordet, og en tanke om at dette var min turnering. Luntet etter dette tilbake til rommet, hørte på litt James Blunt, mens jeg gråt en skvett og rev meg i håret. (Noen som vet om et bra sted å få hair-extensions? Ble litt tynt på toppen etter dette)

En trøst var allikevel at Caroline Facius vant, som var en av Pokerstars-spillerne. Utrolig velfortjent.

Bare bikini

Neste store turnering som sto for tur var Main Event, og jeg ble nødt til å face det faktum at jeg skulle stille i bikini. Ola, som jeg tapte veddemålet mot, hadde vært ”grei” og stilt opp med en t-skjorte jeg skulle få lov å spille i.  Dette var en reklame t-skjorte for Fantasybet.com, et prosjekt han er helt i oppstarten av.

Det jeg skjønte etter hvert var at det faktisk var verre å sitte i t-skjorte enn i bikini, for når du sitter i kun iført en svær t-skjorte tror folk at du egentlig bare har glemt å ta på deg bukse og foretrekker to is til lunsj.

TV2 hadde blitt tipset om dette stuntet, og lagde en nett-tv reportasje med den fengende overskriften ”Karin (25) kastet klærne i poker NM”.

Nyheten har gått som varmt hvetebrød i internasjonale pokermedier (google it!), og på aftonbladet.se var den mest leste saken i går følgende: ”Karins bikini kupp chockade Norge”. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Er i hvert fall takknemlig for at jeg ikke er sjenert. Da kunne det blitt skikkelig flaut.

Selve turneringen gikk skikkelig dårlig, jeg var verken fornøyd med eget spill eller kortene jeg fikk. Fy skam. Hadde mye uerfarne spillere på bordet, og skulle ha justert spillet mitt mye tidligere. Kommer ikke langt med å være for løs eller aggressiv i slikt selskap, særlig når man ikke treffer noe.

Andre spillere som spilte for Pokerstars var Morten Ramm, Per Heimly, Thor Hansen, Johnny Lodden, Fritjof Såheim og sjefen sjøl Thomas Udness. Den som vant Pokerstars last longer konkurransen, og dermed en EPT-pakke fra Pokerstars ble selve NM-vinneren Vegard ”Gaffel” Nygård. Gratulerer så mye, jeg er bare LITT misunnelig!

I tillegg til Vegard hadde vi en haug med Pokerstars-spillere som gjorde det meget bra. Skuespilleren Fridtjof Såheim (som btw. har hovedrollen i en av mine favorittfilmer, ”Kunsten å tenke negativt”. Se den!) ble nr. 30 i main event. En meget imponerende prestasjon. Fridtjof fikk i tillegg mye skryt for spillet sitt av kommentatorene da han satt på TV-bordet. Han røk med AA mot KK i Main Event. Surt!

Rollercoaster Turbo

Siste NM øvelse var 6-max turbo. Jeg havnet på bord med Major Tilt og Elisabeth Hille. Dette ble tidenes rollercoaster, jeg var opp og ned hele turneringen. Men hey, det var jo en turbo. Majoren var aggressiv både i spillestil og på flørtefronten, og dette gikk hardt utover dealerne. Han storkoste seg, og det gjorde jeg og for dette var god underholdning. Røk etter hvert ut etter en lite minneverdig hånd.

Turen endte i en fest som ble så lang at jeg glemte at jeg skulle fly hjem kl. 6 søndag morgen. Kom på det da jeg møtte folk med kofferter i lobbyen, på vei hjem fra denne festen, gjorde et forsøk på å pakke kofferten min selv men skjønte fort at jeg ikke var i stand til det og la meg til å sove i stedet.

Kom meg tilslutt med et annet fly utpå kvelden, ganske bakfull og skuffet over egne resultater, men allikevel veldig glad og fornøyd over en tur som har vært meget minneverdig på alle andre områder. Det er så mange mennesker som fortjener en takk for å ha stått på, for å ha skapt god stemning, og for å ha gjort uken så utrolig bra for alle involverte. I slike situasjoner er det godt å ha klisjeer som denne: Ingen nevnt, ingen glemt. Men tusen takk! Og håper dere andre hadde en like fin tur som meg!

Ps. Klarer ikke la være å gi creds til gutta i vimennpoker.no-teamet, Lasse, Thorkild og Mats. De har stått på med hyppige oppdateringer hele uka, masse bra stoff, morsomme vinklinger og kule bilder. Har hørt folk snakke om oppdateringene rundt omkring, og vet at veldig mange fulgte med. Dette er er bare kjempegøy, og jeg vet også at de har hatt rekordtreff på live-oppdateringene. Jeg vil spå at vimennpoker.no kommer til å bli en kjempesuksess også i tiden fremover, og det blir gøy å se hvor mange som følger oppdateringer fra EPT’er, WSOP osv. i månedene framover. Kanskje jeg dukker opp på en slikt event og oppdaterer litt også?