Tekst: Andreas Berge

Tittelen er vel på grensen av hva som er lov å skrive i disse dager, men hey! Vi menn har da aldri tatt mål av seg å være politisk korrekte!

Pokeren står selvsagt i fokus her i London denne helgen, men arrangøren har også lagt opp til det vi på fagspråket kaller «utenom-filtlig-aktivitet». På fredag stod en tilsynelatende uhøytidelig bordtennisturnering på programmet, men pokermennesker har et helt vanvittig konkurranseinstinkt, så det ble mer intenst og svett enn de fleste trodde! Jeg skulle ønske én av de andre nordmennene som er med på turen gjorde det best i denne turneringen, men skills og ikke så veldig mange tilfeldigheter gjør det til at resten av denne artikkelen handler om meg.

Undertegnede er om pokerspillere flest: Høy på seg selv og egne ferdigheter, samt en meget, meget dårlig taper. Derfor prøver jeg å vinne. Hver gang. Hele tiden.

Bordtennis er noe jeg tror jeg kan. Jeg er ok. Bedre enn hobbyspillerne. Derfor var det ingen overraskelse for meg at jeg cruisa gjennom de to første rundene og plutselig befant meg i semifinalen. Der viste det seg at jeg møtte en jente fra Estland som hadde knust all motstand. Maret, som dette kvinnemennesket kalte seg, livnærer seg som tennistrener og hadde et fryktelig håndledd. Hun var god. Bedre enn meg på papiret. Jaja, tenker du kanskje, flaut å tape for ei jente, men jeg følte faktisk at jeg hadde alt å vinne.

Maret gikk hardt ut i sin offensive stil. Mye toppspinn, mange smasher og generelt aggressiv over hele linja. Jeg lå dypt i forsvar og dunket til når jeg så en mulighet. Det gikk bra. Jeg vant knepet 11-9 i første sett og trodde, til publikums store overraskelse, at jeg skulle ta matchen hjem. Maret ville det dog annerledes. På stillingen 10-9 til meg i andre sett (matchball) hamrer hun inn en smash jeg bare hører suset av og derfra vinner hun 12-10 og tar tredje sett 11-9. Bittert, men greit nok.

I finalen møter hun svenske Michael som faktisk vinner 2-1 i sett og den gjeve tittelen «pingis-champ».

- Det var «hur rolig som helst, trevlig stemning och herligt folk», melder den svenske cashgame- og bordtennisgrinderen.  

- «Jag hadde soft veg til finalen, men finalen var tøff som faen, men jeg fann ut av henne til slutt!», sier Michael etter triumfen.

Men nok om det. I skrivende stund sitter våre håpefulle nordmenn i lagene her i CashgameFestival London, og ingen ringere enn Felix Stephensen (bor i London), har tatt turen for å kaste glans over £10-£25 laget. Tor Anton Welo og Silje Nilsen sitter i hvert sitt £2-£5 PLO lag md dype stacker, så det blir med andre ord tung pokeraction utover natten. Vi kommer med en oppdatering på nattens strabasser i morgen!

Les tidligere oppdateringer her.