Av Fiona Sand

Jeg har gledet meg til NM i poker 2016 som en ungdom som skal på sitt første juleball. Nei, det må være den verste sammenligningen jeg noen gang har kommet med, fordi jeg hatet juleball i min ungdom. NM er mer som å ta en tidsmaskin tilbake i tid å få være med på folkehøyskolen som skal feire 17 mai og nyttårsaften samtidig. Og dette er minus pokeren, så du kan tenke deg at uansett hvordan pokeren går så har Fiona Sand det artig.

Selvsagt har jeg ambisjoner om å gjøre det bra. Jeg har spilt poker i 11 år og terper på mitt eget spill hele tiden. Likevel er jeg en realist. Jeg vet at det er over 2000 med i mainevent og jeg vet at mange ulike elementer spiller inn. Som Anette Obrestad en gang sa "Skal man være sur hver gang man taper i poker, blir man gående sur ganske ofte" sånn nesten riktig sitert. Så sur det gidder jeg ikke være i mer enn 5 minutter når jeg taper. Andreas Høivold, jeg håper du leser dette.

Aldri sur ... men på tilt likevel?

Det var likevel et par ting som fikk meg på tilt under NM i år. Da jeg kom på fredagen for å spille 6-max fikk jeg ikke setet mitt. Jeg hadde betalt for to måneder siden og skulle ha satt meg med en gang jeg kom. Setet var imidlertid  gitt til noen andre. Ikke nok med det, 6-max hadde blitt til 8-max for å få plass til alle. Slike ting blir jeg faktisk litt på tilt av.

Ikke nok med det. Jeg hadde klart å booke feil hotell også . Det finnes et annet Thon-hotell ved flyplassen (Det ene heter Gardermoen Thon, mens poker-NM arrangeres på Oslo Airport Thon, red anm). Jeg har blitt litt dement tror jeg, men heldigvis er det flere venner som har en ekstra seng på denne pokerfolkehøyskolen. Takk Eli og Leiv Kåre. Egentlig tror jeg at jeg er skapt for å loffe rundt og ikke helt vite hvor jeg skal sove, da må det bare bli slik.

Etter at 6-max/8-max ikke funka optimalt for meg fikk jeg likevel en topp aften. TV 2 vartet opp med quiz på et av rommene og stemningen var på topp. 

Thor Hansen og TV2 Shootout

På lørdag hadde jeg en fridag og jobbet på standen der Leiv Kåre og jeg solgte Thor Hansen sin bok. Vi hadde også fått tak i en headsup-maskin fra Kai Klein, der det var folk som spilte hele tida. Ganske koselig å ha et slikt holdepunkt. Desverre for oss var vipps nede den dagen. Beklager til alle som prøvde å kjøpe da.

Turneringen spilte jeg hardt og fort. Jeg spilte QK akkurat slik du ikke skal spille handa og røyk på en K høy-flopp mot AK.Så var det klar for gratisturneringen TV2 Shootout. Drea og jeg kom på bord sammen, og for en gang skyld ble jeg ikke den som lagde mest liv. Drea var høyt og lavt og inne i en fase som i hennes sykdomsbilde kalles hypomani. Dette er fasen før manisk, og alkohol forsterker disse fasene  Du lurer kanskje på hvorfor jeg skriver dette så rett ut? Det er fordi dette ville prege meg litt senere og jeg har selvsagt fått tilatelse av Drea til å skrive om dette.

Kvelden var ikke over og jeg fikk senere en selfie med selveste Daniel Negreanu. Tenk å få møte verdens beste pokerspiller på Gardermoen da. Deilig å føle seg som en fjortenåring igjen.

Ambulanse, politi og sykehus

I baren railet vi Henrik Tollefsen som tok ned deepstacken, og nå så jeg at Drea ikke var i god form. Hun lo masse, for å så gråte i neste sekund. Jeg satt en god stund før jeg skulle gå på rommet for å få litt søvn. I gangen passerte jeg en brisen Daniel Negreanu som freestylet med en ukjent dame, og en flokk mennesker som hang rundt dem. Jeg kom meg til heisen og oppdagen at nøkkelen var avmagnifisert (er det et ord?) igjen av mobilen min. Altså måtte jeg få et nytt i resepsjonen. Der i lobbyen så jeg Drea igjen, der hun satt med blikket stivt ned i bakken. Helt alene mens folk travet forbi. Jeg gikk bort og skjønte at jeg ikke fikk kontakt. Hun så gjennom meg og rørte seg ikke. Hendene var knyttet og blikket tomt.

Heldigvis har Drea vært veldig åpen når det gjelder sykdommen sin, og jeg hadde lest i en av hennes blogginnlegg at hun har havnet i en slags psykose før. Hun stivner og klarer ikke røre seg. Noen ganger husker hun hva folk har sagt, andre ganger ikke. Jeg satt lenge og prøvde å snakke til henne. Først mykt, så hardt. Jeg forsøkte å stryke, holde henne i hendene, løfte henne bort fra en gang med fulle folk, men nei. Ingenting jeg gjorde funket. To av vennene til Drea kom for å hjelpe, og til slutt måtte hotellet ringe ambulanse. De klarte heller ikke få kontakt, og siden de ikke kan flytte henne med makt til et sykehus måtte de ringe politiet. Vi var redde for at Drea skulle få nok en negativ opplevelse, så politi og ambulansepersonell ble informert grundig om Dreas historie.

Da de flyttet henne med makt blir det litt for mye for meg. Jeg synes det var trist og sterkt å se Drea bli tvunget av gårde og selet fast på den måten. Samtidig visste jeg at vi ikke hadde kompetanse til å hjelpe henne. Preget gikk jeg til rommet og sov ikke mer den natta.

Main event

Sliten sjekket jeg ut av hotellrommet til Eli, og inn til min gode venn Leiv Kåre. Når jeg registrerte meg til main event dagen før fikk jeg beskjed om at det var fult og at jeg var alternate nummer 35. Så de ba meg komme rundt klokka 14, mens de andre begynte å spille klokka 12. Jeg elsker de tidlige stadier i en turnering, det er da jeg blir kjent med bordet, og jeg kan for en billig penge sette meg i respekt og (prøve å) ta kapteinrollen. Etter tre timer var de kommet til alternate 18. Da gikk jeg bort for å spørre, fordi min lapp ikke hadde tallet 35 på seg i motsetning til de andre som hadde kønummeret på sin billett. "Nei, du har hatt sete hele tiden du," kom det fra fyren som styrte med køsystemet. TILT ... igjen. Der sto setet mitt LEDIG ved siden av Ståle Eggen. Takk Ståle, du fikk meg til slutt ut av tilt-modus, mens min sidekamerat på venstre kunne informere meg om at nå hadde jeg høyna åtte hender på rad. "Jeg høyner til jeg får motstand", svarte jeg, og jeg var fort opp i 76K . Jeg gikk på et par smeller like før bordet mitt ble brutt, og det markerte også slutten på en god periode. Nytt bord og null kort. 

I en time ... to timer ... tre. Jeg gjorde nok noen feil med hender jeg skulle kastet pre-flopp. Og når man er kortdød blir fort KQ pene. Litt som noen mannfolk etter noen øl. Jeg avsluttet dag 1 med 38400.  Aylar du må lære meg å være mer tålmodig.

Da jeg utslitt fant mine venner i loungen, kom Aasen og tok tak i meg. "Vil du være gjest i studio?" Nå? TV 2? Jeg er jo relativt pr-kåt, så jeg må jo si ja. De ville snakke om mine blogginnlegg i Vimennpoker, om Pokerloffen i Europa. Med håret tustet opp i capsen og hetta på over der ble jeg bedt om at ta både capsen og hetta av. "Å herregud Sverre (Krogh). Jeg ser ikke ut", sa jeg. "Joda", sier han.

Jeg kjenner at jeg ikke helt klarte å svare så godt for meg som jeg ønsket. Spesielt liker jeg dårlig spørsmålet om hva mitt beste NM resultat er. Jeg tenker: Jeg suger jo i poker. Jeg har ikke noe bra å vise til i NM-sammenheng. Faen det prøver jeg jo å holde for meg selv. Ikke spør om det da.

Du kan se selv hvordan jeg prøver å redde den her.

Resten av intervjuet går imidlertid relativt fint.

Det har vært en lang dag og jeg er sliten. Jeg har ringt sykehuset og Drea er i trygge hender. Det gikk bra og i skrivende stund har hun det mye bedre, hun er glad og husker ikke mye fra hendelsen.

Dgen etter har Leiv Kåre og jeg analysert spillere og stacker på bordet, og jeg må ha en dobling innen 3 runder. Jeg fikk det til slutt på med 10 9 suited, men flushen kom aldri og poff så var jeg ute av drømmen.

Jeg går tilbake til folkehøyskolelivet og det er ikke så verst det da. 

8-game

Siste turnering er 8-game. Jeg er eneste kvinne med. What? I to dager har jeg øvd meg på nettet, mens Leiv Kåre har kritisert spillet mitt. Brutalt. "Korfor har du egentlig meldt deg på?" Eh, jeg har jo spilt masse 8-game ... på nett. Jeg mestrer en del av spillene, og resten får jeg jo lære meg nå. Takk Leiv kåre, det hjalp jo. Ironisk nok fikk vi plass ved siden av hverandre og gjett hvem for røk ut først?

Jeg er faktisk chipleader på bordet helt til det blir brutt. Så skjer det noe som jeg mener ødelegger for meg. I en korttørkeperiode ... igjen ... gjør strukturen et kjempehopp. Det må jo være feil? Fra 600 i ante i alle studgames, hopper det til 800 etter pausen. Dette, pluss et dårlig spill fra meg, gjør meg short og jeg prøver å doble meg i NLH. Det går ikke, og jeg er ute på 36. plass. Andreas Høivold kommer på en fin 2. plass her, selv om han er litt på tilt fra denne.

Øyeblikkene

NM er over for denne gang. Jeg er fornøyd selv om jeg fikk litt motgang. Det er de små øyeblikkene som teller. Som da jeg spiste frokost med Thor Hansen, og han setter personalet som skal kaste oss ut på plass (med glimt i øye). Eller de gangene Fin Gnatt og Aasen vartet opp med sene quizer. Og da Andreas, Åge og jeg skulle spise sushi på et tvilsomt sted i Jessheim med tvilsom mat. Og spesielt da jeg lo så tårene trillet da Leiv Kåre og jeg lekte komentatorer til TV-skjermen (jeg er nesten like god som deg Stig Moen). Og ikke minst de gode og viktige klemmene jeg fikk av blandt annet Pål, Natalie, Rikard, Stig, Andreas, Leiv Kåre, Christian, Thor, Åge og Espen, for de ga dagene et ekstra løft.

Øyeblikkene og møtene med alle dere er det som gjør Norgesmesterskapet i poker så Innholdsrikt og verdifullt for meg. Takk også til Thomas Udness, Mats Ulshagen, Rikard Åberg, Tomas, Lina og TV2, med Sverre, Fin, Aasen, Davy, Stig og alle andre som har lagt masse arbeid inn i dette mesterskapet.

Avslutter med min favorittvideo fra NM. <3 Roar!