28. september dro jeg til Las Vegas for første gang. Norske pokerjenter har gjennom flere måneder hatt en ranking på Unibet som ble avsluttet i august. Henriette H Christiansen vant og fikk en pakke til Vegas av verdi €3000. Therese Grønstad som tok andreplassen vant en €250 ticket, og klarte å kvalifisere seg til samme pakke. Det var andre nordmenn med også. En god gjeng fra Viking Pokerteam stilte mannsterke etter å ha kjørt flere turneringer på nett. Selveste sjefen Øystein Eileraas var med. Gruppen deres finner du på facebook.

Da jeg kom ned slet jeg skikkelig med jetlag. Jeg var ikke den eneste. Alle var oppe til frokost klokken 7.30. Vi hadde stilt med trynet godt plantet ned i den nøttefrie buffeen enda tidligere, om den hadde vært åpen.

Anledningen til turneringen var 10års jubileet til Unibet Open, en turnering som holdes med jevne mellomrom rundt om i Europa. Fordi det var lagt til Vegas, som har strenge regler i forhold til hvem som kan markedsføre seg, måtte turneringen ha et lite navnebytte til "European Open".

Turneringen hadde to startdager og kostet €1000. Fotballstjerner som Henke Larsson, Phill Babb, George Boateng og Regi Blinker stilte til start, og det var mange nordmenn som sto med stjerner i øynene. Blant andre pokerstjerner var Kenny Hallaert, kjent som en av November 9-spillerne fra 2016, til stede for å hjelpe til med turneringen.

Det hele skulle foregå på hotellene Wynn/Encore. Luksushotellene som har alt du kan drømme om. Flotte butikker, svømmebasseng, nattklubb, barer, casino, restauranter og flotte store rom. Unibet slo virkelig på stortromma for dette jubileet.

Turneringen gikk skikkelig dårlig for min del, så jeg drakk vin og spilte roulette etter at jeg røyk relativt tidlig. Noen spillere fra VPT hang med til finaledagen, og beste spiller ble nybakt pappa og familiemann Ynge Steen med en 12. plass. Joe Serock tok ned heile driden.

Jeg vant senere en liten turnering og kom på 3 finalebord på turen og det er da man tenker: One time, one time, går det ikke ann å få flyten i en av de store turneringene? Grrr.

Jetlagen ble jeg ikke kvitt og 1. oktober skulle vi ha players party.

 

 

Las Vegas shooting

Alle de norske var samlet da meldinger via London tikket inn til en av Unibets norske representanter. Meldingene fortalte at det var en aktiv skyter løs i Las Vegas. Folk ble skutt på. Vi hørte også at det var skyteepisoder meldt inn fra flere hotell. Ingen av oss skjønte omfanget på det tidspunktet. Fire av oss jentene valgte å følge politiets melding på twitter om å gå på rommene og holde dørene låst. Hele byen var raskt i lockdown, og ut av vinduet så vi over på Mandalay Bay. På nyhetene sa de det var en skyter og på meldingene som tikket inn var det flere kasino som var angrepet.

Da jeg sovnet i utmattelse av både jetlag og inntrykk rundt 01.00, var to stykker bekreftet døde. Jeg våknet rundt klokken 5 igjen og tallet var steget til 58, med over 500 skadde. Det var som om lufta gikk litt ut av eventen. Festen ble selvsagt avlyst og det sammen gjorde streamen på finaledagen. Vi visste vel ikke helt hvordan vi skulle te oss. Vi var minutter fra den største skyteepisoden i amerikansk historie, mens livet likevel gikk videre.

3. oktober dro de andre hjem, mens jeg hadde to dager til i Vegas. Heldigvis var Kenny Hallaert også igjen for å spille mer poker. Jeg brukte resten av tiden på å nyte Vegas. Først prøvde jeg østers som jeg spytta rett ut, sikkert litt flaut for Kenny som skulle vise meg denne kulinariske retten. Så fikk jeg sett David Copperfield, som ikke imponerte med annet enn å se like ung ut som før. Deretter spilte jeg obligatoriske $5 på en spilleautomat og resten av penga på roulette og poker. Så var det gjort. Alt i alt gikk turen i pluss med mine finalebord. Jeg fikk opplevd Vegas sammen med fine mennesker og selv om jeg sitter å nøster i alle løse tråder i dette Stephen Paddock-rotet, så var det en flott tur. Tror likevel at jeg holder meg unna countrykonserter fra nå av, men absolutt ikke Unibet Open som jeg gjerne deltar på igjen.