Jeg gikk inn i året 2013 med min sedvanlige store selvtillit. Med mange ønsker, store forventninger, mange håp og noen drømmer. Hvordan endte det nå da?

Siden jeg nylig hadde fått beskjed om at min anke av pokersaken ville bli tatt opp i Borgarting Lagmannsrett så var jeg unektelig vet MEGET godt mot da fjoråret startet. Jeg så egentlig ikke noen måte dette året kunne feile på. Jeg fikk dato for saken like inn i det nye året; 8. februar. Jeg gledet meg som en guttunge som skulle ha Julaften, nyttår, 17. mai og bursdag på en gang. Brukte MYE tid på forberedelse til saken, var hyppige turer hos advokaten min i Oslo, og hadde enda oftere laange telefoner med henne. Så skulle det skje. Dagen før dro jeg inn til Oslo for å overnatte på hotell slik at jeg var SIKKER på å ikke forsove meg. Jeg skulle også i siste forberedende møte på advokatens kontor klokken 14:00, slik at ALT var klart for å dra dette i land. MEN DEN GANG EI. Like etter klokka 13 fikk jeg telefonen om at aktor var meldt syk, så det kunde hende saken ville bli utsatt. Bekreftelsen på dette kom like etter. Lufta gikk TOTALT ut av meg. Alle forberedelsene og planene føltes som om de hadde vært bortkastet, selv om det selvsagt ikke var sånn.

Stor fornøyelse

Det skulle gå en drøy måned før jeg fikk ny dato. En måned jeg stort sett gikk i dvale og irriterte meg over noe jeg absolutt ikke trengte å irritere meg over. Til slutt fikk jeg imidlertid vite at saken skulle opp i midten av juni, like før fellesferien. Når datoen kom begynte jeg å se lyst på det igjen. NM var like rundt hjørnet, Comeon.com hadde gitt meg sponsoravtale for main event og ikke minst ville jeg jo få enda bedre tid til å forberede meg. I mellomtiden storkoste jeg meg under NM. Jeg kunne dessverre ikke tilskrive meg noen NM-tittel i 2014 heller, men MORO var det, og ett par finalebord i side-events ble det da i det minste selv om det ikke ble noe stort plussprosjekt når alt kom til alt.

Når anken endelig skulle opp, var det nok bare jeg og advokaten, og ett fåtall andre som trodde dette kunne gå veien. Men jeg hadde nå jobbet med dette mye og leeenge, og slet med å se hvilke argumenter vi ikke hadde dekning for i rettssalen.

Til dagen kom det en del tilskuere fra pokermiljøet og heiet. Gamle kjenninger og venner som Thor Hansen, Rolf Woods og flere andre var til stede for å se hvordan dette skulle gå. Det begynte bra, selv om det viste seg å bli noen utfordringer i forhold til ekspertvitnet Erik Bromann som skulle forklare seg over telefon fra Sverige. Så Anders Berg inntok setet først, og gjorde som forventet en formidabel jobb. Når retten endelig fikk tak i Bromann og hans vitnemål ble hørt, startet virkelig alt å falle på plass. Problemet kom når det ble for liten tid. Alle fakta, vitneutsagn, og informasjon som skulle gjennomgås ble for mye for en dag i retten. Men ferdig skulle vi bli. Jeg og Elisabeth (advokaten) var nok kanskje mer forberedt på denne situasjonen enn aktor som når hun måtte korte ned sin avslutning virket noe stresset. Hun pratet fort og blandet ett par poker-uttrykk (til tilskuernes store fornøyelse). Jeg følte at det hele hadde gått bra, og når aktor kom ut av lokalet der vi andre sto og pratet etterpå, og spurte om vi skulle feire, samt avsluttet med «ses i høyesterett», så følte jeg at det var veldig bra.

Telefonen glødet

Siden jeg hadde lagt ned pokerklubben etter razziaen, hadde det vært tynt med kroner en stund og jeg hadde vert nødt og ty til NAV, og jobbet for Spaceworld Gulskogen i Drammen. Det var der jeg var da Elisabeth ringte meg med nyheten om dommen. Det ble RASKT avgjort at jeg måtte ta fri resten av dagen, og jeg fikk dommen lest opp over telefon i sin helhet, samt tilsendt på mail. Jeg sendte ut melding til noen kjente i miljøet og la ut på FB at dommen var falt i min favør, da smalt det virkelig. Telefonen glødet de neste timene med presse, spillere, kjente og andre som ville gratulere og prate om dommen, TV2 kom til byen for ett intervju (som vi holdt på den lokale pokerklubben som drives av en venn av meg).

To uker seinere tok jeg kontakt med politiet i Drammen for å høre hva som eventuelt skulle skje med beslaget. Da fikk jeg beskjed om at de måtte vente på statsadvokatens avgjørelse om en eventuell anke. Jeg og Elisabeth hadde snakket om at det kunne bli en anke, og jeg håpet egentlig det skulle bli det og havnet i Høyesterett. Så jeg ringte dem for å høre hvordan det lå an. Da fikk jeg beskjed om at de hadde godkjent dommen og IKKE ville anke. Nok en gang tok responsen av. Først medier, før alle spørsmålene kom. Var det nå lovlig? Ville alle turneringer nå være lovlig, hva skjer videre, og så videre. Hele situasjonen om nøyaktig hva som er lov etter dommen er vel ikke enda 100 % avklart, men det jeg i hvert fall oppnådde var at de kan ikke bruke Straffeloven for å slå ned på arrangører av turneringer som den jeg hadde. Det er denne loven som har blitt brukt for å bøtelegge spillere/deltagere i turneringer der det har blitt gjort razzia, og denne muligheten har de i alle fall ikke lenger. Når det gjelder Lotteriloven så er det delte meninger både blant jurister og ikke minst spillere. Siden jeg ikke var siktet etter Lotteriloven var ikke den noe hovedfokus for retten i dommen eller vurderingene. Den ble nevnt og lettere vurdert men om det var godt nok til at man ikke kan dømmes etter den i fremtiden er meget usikkert. Det var noe av det jeg håpet ville skje i en eventuell høyesterettsbehandling.

For meg var det nå enda ett dilemma. Skulle jeg gå på og gjøre dette på nytt for å få en ordentlig vurdering også av Lotterilovens paragrafer mot pokerturneringer, eller skulle jeg vente og se om dette var nok, og om jeg gjorde noe kunne ødelegge mer enn det gjorde godt? Jeg snakket med mange og fikk vel like mange forskjellige vurderinger som folk jeg snakket med. Jeg kom til slutt frem til at jeg måtte avvente til etter valget for å se hva som ville skje i den sammenhengen. Valget ble som kjent vunnet av noe helt annet enn den rødgrønne pokernegative gjengen som har styrt de siste åra, og jeg ble da ventende på erklæringen og om den kunne åpne for at vi endelig skulle kunne bedrive sporten/hobbyen vår åpent og regulert her i landet. Den kom.

Takk for støtte

Hva som blir utfallet av det de sier, om å åpne for som er det de kaller «mesterskapspoker», er fremdeles usikkert. Jeg håper selvfølgelig at de åpner for småklubber i tillegg til mesterskapsturneringer, slik at det ikke blir begrenset til et NM uten andre muligheter. Det tror jeg i tilfelle bare vil få flere til å starte «ulovlige» klubber der folk spiller jevnlig. Så håper selv de tenker lengt nok til at de åpner for at noe faktisk blir gjennomfør og at det kan aksepteres av både spillere, arrangører, og allmenheten.

Jeg må også få takke det norske pokermiljøet for all støtten jeg fikk for å kjøre denne saken. Ikke minst alle dem som ga i kronerullingen som ble kjørt før og under NM i Dublin, der det ble samlet inn 16 000 kroner til dekning av kostnader under anken. Deler av disse kronene blir trolig tilbakeført etter hvert da mesteparten av kostnadene som regel dekkes av tapende part. Grunnet noe papirrot i systemet er det ikke skjedd enda. Men når de kommer så vil det overlates til pokermiljøet hva som skal skje med de pengene som da kommer tilbake.

For egen del hadde jeg håp om at 2013 skulle brakt noen pene plasseringer og turneringsgevinster. Jeg har hatt brukt mye tid på dette, men jeg må si kampen har vært verd all tid og energi som er brukt på den. Det har vært en lang og viktig kamp for noe jeg har kjempet for i mange år, og ett viktig steg på veien videre. I ettertid har jeg vært involvert i noen sideprosjekter som jeg har stor tro på blir gode ting for pokeren i tiden fremover. Pokerskole.no som skal arrangere eventer, foredrag og opplæring for bedrifter/organisasjoner som ønsker det. Og ikke minst også lanseringen av Vimennpoker.no som blir den siden man bruker for å følge med på hva som skjer av og for norske pokerspillere i Norge og rundt om i verden. Sistnevnte startet opp med dekning av EPT Praha i desember, der var jeg med og rapporterte og tok bilder. Vi har fått meget god tilbakemelding på jobben vi gjorde der.

Fungerende pokerforbund

Andre som har imponert meg på pokerfronten i 2013 er Thor Hansen som selv med tung sykdom fortsetter å være blid. Alltid. Han er et meget godt forbilde, og viser alltid gode resultater rundt filten. Hans andreplass i HORSE under NM tross sykdom imponerte meg ENORMT. Torstein Iversen som jeg i mange år har sett på som en av landets beste spillere fortatte å imponere under årets NM med nok en tittel. Morten Klein som på tross av at han er en travelt opptatt mann plasserer seg godt gang på gang i de store eventene han spiller. Jan Olav Sjåvik som har spilt profesjonelt lenger enn de fleste har spilt i Norge, har startet å spille turneringer igjen og gjør dette meget godt. Sigurd Eskeland som avsluttet året med en kanongod niendeplass i Praha. Johnny Lodden som nok en gang er høyt oppe på NPR listene.

Jeg må også si at vi endelig har fått ett fungerende pokerforbund på plass. Vi har ett fungerende styre og en leder som jobber aktivt for saken aktivt. Selv om ikke alle alltid kan være enig om alt, så har vi samme mål og jobber mot at vi alle skal kunne spille lovlig poker i Norge. Jeg støtter Sigurd og alt forbundet jobber for. Vi har hatt mange hyggelige telefonsamtaler med diskusjoner i 2013 og håper vi fortsetter med det også i 2014. Jeg håper også inderlig at så mange som mulig melder seg inn i forbundet og støtter kampen vår for å få spilt poker lovlig i vårt hjemland og ikke bare i utlandet.

Håp, tro og drømmer for 2014

Hva så med 2014? Jeg åpner året som jeg bruker med så stor selvtillit, med håp, tro og drømmer for året. Både for meg og norsk pokermiljø. Jeg TROR vi nok en gang vi får oss en norsk stor seier i EPT eller lignende, jeg HÅPER vi endelig drar en finalebordsplassering i WSOP Main. Og DRØMMER om at en av disse er meg.

Jeg TROR vi får første annonserte lovlige turnering med innkjøp og premie på norsk jord, HÅPER vi får lovlige klubber rundt om i landet der vi alle kan spille turneringer når vi måtte ønske. DRØMMER om at vi også kan få planlegge NM i Norge for 2015.

Jeg DRØMMER om å bli sponset i løpet av året, HÅPER jeg blir det til hovedeventene under NM. TROR jeg skal klare å få min første cash-plassering i en av disse eventene.

Jeg HÅPER jeg i 2014 kan jobbe i og rundt det norske pokermiljøet på ett eller annet vis, enten for en poker/bettingside, Vimennpoker.no  eller lignende på full tid. Jeg TROR jeg får jobbet en del med poker og kan være ett positivt ansikt utad for norske spillere. Jeg DRØMMER som alle andre pokerspillere om en full sponsoravtale.

Jeg TROR den generelle oppfatningen av poker i Norge blir forbedret, og at den blir mer stuerein. Jeg HÅPER alle kan se på poker som tankesporten det er og ikke på gamle stereotyper som gir negative bilder av spillet. Jeg DRØMMER om at poker blir akseptert nok til at store prestasjoner mottas på samme måte som andre tankesporter.

Og selvfølgelig TROR, HÅPER og DRØMMER jeg om NM-tittel, og flere store seiere for meg selv i løpet av pokeråret 2014.