Vent på meg!!!

Etter å ha fått min daglige dose med pepperspray i Warszawa, våkner jeg klokka 6 tirsdag morgen og kjenner jeg er tørr i kjeften og må ha vann. Er det trygt å drikke fra springen? Jeg tar ingen sjanser og løper ut for å finne ei flaske vann. Flybussen går klokka 7.10 og jeg er usikker på hvor lang tid det tar før jeg kommer til bussholdeplassen. Jeg får tak i vann, henter trillekofferten og slenger sekken på ryggen. Googlemaps i hånda og off we go ... Da jeg finner bussholdeplassen spør jeg meg frem, hvilken av disse går til min flyplass? Den som begynner på M-et eller annet og er lengst borte fra Warszawa (de billigste er ofte det ... tenk Rygge og Torp). En mann peker mor en buss som begynner å kjøre ut fra bussholdeplassen. "Oi nå kjører den uten meg. Ikke faen!!!" Jeg sleper med meg kofferten min, som nå har snudd seg, og kaster meg foran bussen i siste liten. Bussjåføren har ikke mye valg og må senke farten. Jeg kjenner at noe ikke er som det skal med kofferten lengre, men ignorerer det og banker kraftig på vinduet. "Please, I need this ride!". Phu, hele bussen må vente mens en annen mann må bli tilkalt for å ta betaling. "Thank you, thank you, thank you". Og "bye bye Warszawa ..." En hektisk avslutning på Warszawaoppholdet følger fint opp en hektisk og turbulent start på turen.

Turen fra Warszawa til Brussel er smertefri med Ryanair. Fikk til og med overtalt dem til å annonsere at de ikke kan selge nøtter på flyet. Dette er forøvrig standard hos Norwegian og SAS. Wizz air ville ikke ta hensyn til nøtteallergien.

Aldri sur, i Namur

Ettersom det kun er et casino i Brussel og det i tillegg er så og si er dødt om sommeren, gikk turen videre til Namur. Veldig enkelt å finne et tog og reisen tok kun 50 min. Oi, nå går alt bokstavelig på skinner. Hotellet smiler rett i mot meg når jeg går ut fra toget og Hotel Flandre har både badekar og aircondition. For en lykke. Jeg er ganske sliten etter den røffe starten. Sovet ca 5 timer siste 2 døgna. Jeg synker ned i badekaret 5 minutter etter jeg sjekker inn og kjenner roen komme.

Casino Namur

Men man kan ikke hvile lenge. Jeg skal på Casino Namur i kveld. Før jeg dro på tur tok jeg kontakt med Brussel pokerklubb. Det var de som tipset meg om Namur. Dette er en self-deal klubb. Altså uten dealere og pokerstars som sponsor. De har rimelige turneringer fra 30-100 euro ukentlig og 4 ganger i året har de større turneringer. Cashgame er alltid 2-2 euro.

Ukjent kjendis

Når jeg kommer dit har Brussel pokerklubb promotert min ankomst på pokerklubbens facebookside. Det er til og med en konkurranse under turneringen jeg skal spille. Den som får tatt en selfie med meg, vinner noen pokereffekter. Folk dulter bort i hverandre og hvisker og noen nikker beskjedent til meg. Jeg blir kjempegodt mottatt når jeg kommer for å regge meg og sjekker facebook. Der har det kommet masse kommentarer om hvem jeg er. Fiona Sand er den ukjente kjendisen. Min nye "ukjent kjendis"-status går rett til hode på meg når jeg må dele ut selfies. Og så tikker det inn venneforespørsler på facebook.

Pokeren derimot er triste saker for meg. Jeg er like kortdød som i Warszawa. Ingenting glir, men med 15min blindeperioder, himla grei blindøkning og 30k i startstack får jeg mange timer med poker likevel. Det er også utrolig hyggelig å sitte der å spille. Turneringen begynner klokka 18 og jeg kan gå relativt tidlig hjem når jeg til slutt ryker.

Når jeg kommer hjem finner jeg på at jeg skal ha en konkurranse på snapchat. Jeg loddet ut en Gutsgenser og en Guts t-skjorte blant de som sendte meg en selfie. Kjempegøy at så mange ville ha en Gutshettegenser av meg.

Allo Fiona

Det er så deilig å våkne og vite at jeg endelig kan ligge så lenge jeg vil. Våkner selvsagt kl 7, men begynner dagen med et deilig bad. Og så må jeg trekke vinneren av hettegenseren og t-skjorta.

Så bærer det ut for å utforske byen. Jeg kjøper meg en kaffe og hører ved siden av meg «Allo Fiona». Jøss, kjenner du meg? Tenker jeg med en gang at Brusselpokerklubb har gjort meg kjent i Namur. «How do you know me?» Spør jeg litt kul. «It’s on your coffee» ... huff da, ja det var for godt til å være sant.

Namur er en utrolig fin by. Jeg trasker rundt og får med meg byliv og landskap. Dagen før var den Belgiske frigjøringsdagen, men i dag er alt åpent. Synd jeg ikke har plass i kofferten til å shoppe.

Klokka 18 er det pokerturnering igjen. Denne gangen en 30euro satellitt til en 330 euro mainevent. Jeg ville bare spille jeg, så den spilles selv om jeg ikke har planer om å spille main eventen. Endelig kommer pokergliden også. Begynner med å vinne de 10 første pottene og koser meg. Men så snur det igjen. Jeg raiser med A10 og får call av dealer og lilleblind. Floppen er AJ10(rainbow). Check fra lilleblind, jeg c-better halv pott og får raise fra dealer som jeg syner. Turn er blank og jeg checkcaller et bud. Jeg gjør det samme på river og seff hadde han KQ. Fikk det liksom ikke til å stemme at han ikke bare callet flopp med nuts.

Jeg er ikke den som kommer til å skrive om mange hender. Litt fordi jeg tenker at da kjeder folk seg og vi har alle hørt bløffer og badbeathistorier i fleng. Gi meg gjerne tilbakemeldinger på dette.

Jeg oppdaget en ny øl, Leffe, og koste meg likevel. Da jeg røk ut spilte jeg på ruletten. Jeg begynte i første pause med 10 Euro og ble rett og slett ikke kvitt dem. Jeg ga meg tilslutt med 35 Euro og bestemte meg for å spille litt cash. De spiller 2-2 og spillet var rolig. Jeg kjøpte meg inn for 100 Euro, vant en hel del småpotter og hadde etter hvert doblet opp. Det er deilig når man reiser på stramt budsjett. På tide å finne senga, neste morgen er det Paris som står for tur. Namur var absolutt et behagelig og hyggelig stopp på turen som absolutt anbefales!