Les forrige innlegg, fra Belgia, her.

En eneste natt i Paris er hva jeg skal unne meg, jeg har nemlig vært der før. Ikke for å spille poker, men på Fashionweek da jeg gikk på klesdesignskolen Esmod rundt 2001. Når man sitter slik hjemme og booker tur, oppleves det ikke så hektisk som når man faktisk reiser. Jeg booket noen flybilletter tidlig i vår, fordi da får man dem ekstremt billig, og jeg tenkte som så at jeg kunne bruke dem, eller ikke. Så her er jeg da og kaster meg på den heftige planen om å ta buss fra Brussel til Paris og så dra tidlig neste morgen til Bologna.

Bussturen koster 18 euro med selskapet Eurolines. Ikke noe fancy buss, men turen ble behagelig ettersom jeg fikk 2 seter for meg selv. Etter 4 timer er vi i Paris. Jeg slenger meg i en taxi til hotellet. Det koster litt mer en selve bussturen fra Belgia til Frankrike.

Taxien stopper. Her skal hotellet være. Jeg går ut og ser meg rundt ... Jeg ser ikke noe hotell her, bare masse sexklubber og barer. Men der er den, en liten dør med hotellets navn. Jeg blir buzzet inn og går opp en snodig og smal trapp. Halvveis i trappa klirrer det kraftig og ned kommer to skittentøyposer og noe med glass i, dundrende ned trappa. En dame klager på fransk. Jeg går inn i resepsjonen som er den rareste resepsjonen jeg har sett. Den er full av skrot og annet rart. En mann finner navnet mitt og jeg betaler 40 euro i cash. Jeg får en nøkkel og det er det. Ok, får går opp i 4.etasje da, uten heis. Jeg går opp den smale trappa og inn i en enda smalere gang. Nummer 43. Prøver å få opp døra som minner om en dør i et fangehull. Den går opp med litt press og et lite rom med utsikt til en 2 km2 bakgård møter meg. Jeg må si jeg får litt sjokk. Hvor er doen? Jeg møter noen fra naborommet og de viser meg en dusj i trappa ned og en do i trappa opp. For å si det slik, ikke alle får plass inni den dusjen. Ok dette er kun for én natt tenker jeg. Dusje og bæsje kan jeg gjøre i Bologna.

Det jævla tårnet

Det er jo obligatorisk å snappe og ta bilder fra Notre Dame og Eiffeltårnet. Jeg kommer meg av gårde og prøver å navigere meg frem på Metroen. Jeg går på en vogn for å oppdage at det var feil, bytter side og går på igjen for så å oppdage at jeg hadde rett første gangen. Så jeg er tilbake til start. Så er det bytte av linje også, phu, dette er varmt og slitsomt. Jeg kommer meg til Notre Dame og får spist litt. Har jo ikke spist noe siden Brussel og klokka har blitt over 18.00. Jeg knipser og snapper fra den flotte bygningen og drar videre med Metro til Eiffeltårnet. Kommer meg tilslutt frem til det jævla tårnet og nå er jeg lei av overfylte vogner under jorda og turister som bryter intimsona mi. Jeg snapper og tar bilder og hiver meg på hjemturen til «hotellet»

Tilbake på hostellet, som jeg nå velger å se på det som, har jeg mistet motet. Klokka er blitt 22.00 og jeg skal reise langt bort for å finne den eneste pokerklubben i Paris. Det har vært flere før, men de har akkurat blitt stengt av politiet pga ulovlig virksomhet. Denne tilbyr kun cashgames om sommeren, men har ellers daglige turneringer. Jeg skal bare publisere snappene mine først. What? De er borte, alle sammen. Dritt!!!! Og jeg som fløy halve byen rundt for å ta dere med. Sorry folks, men bilder ble det iallfall.

Beste spiller i Paris

Endelig er jeg på Paris sin eneste pokerklubb. Det koster 80 euro å komme inn for menn. Dette er da en årsavgift. Jeg har annonsert at jeg kommer og får et intervju med en som kan engelsk. (video på snapchat) han forteller at de har et VIP rom der man kan få gratis mat og drikke. Et veldig fint rom. Her er det buy inn fra 250 euro og det er bare «gode kunder» som kommer hit. Jeg går bort til en mann med en superstack. Omar heter han. En annen fyr forteller meg at han er den beste spilleren i Paris. Selv sier han «don’t take my picture» og etterpå sier han «take my picture». Det gjør jeg selvsagt. Han sitter med 9000 euro foran seg. Alle vet hvem Johnny Lodden og Annette Obrestad er.

I det andre rommet er det trangere og større. Masse action rundt bordene som begynner fra 1-2 til 5-5 euro. Det er ingen limit på buy in. Det er lang venteliste, så jeg velger å ikke spille, men får likevel min 1euro chip til samlinga mi.

Man kan også spille rulett og blackjack og kjøpe seg en drink eller 10 i baren. Det som er litt kult er at de har dealers choice. 12-game. Altså de fleste spill. Det er ikke ofte man ser, så her kan man mikse det skikkelig opp. Ingen skikkelig poker, men jeg har tatt bilder, snakket med spillere, fått nye facebookvenner, snappet og intervjuet. Nå er det på tide med bitte litt søvn. Flyet går tidlig i morgen og jeg vet enda ikke hvordan jeg skal komme meg på flyplassen...

Følg meg på snapchat: pokerloffen.