I Praha for 3 år siden møtte jeg Luigi rundt et cashgamebord. Han bor nå i Bologna og derfor valgte jeg å dra hit. Jeg har slitt veldig med å finne pokersteder generelt i Italia, så det er godt å kjenne noen. På nettet står det at det er kun 3 casinoer men Luigi sier det finnes flere private klubber.

Flyet fra Paris til Bologna går smooth og jeg tar buss fra flyet og inn til byen. Derfra tar jeg beina fatt og bruker google maps. Finner etter litt knoting hotellet mitt. Jeg er litt engstelig for at også dette også er ganske stusselig, men nei. For 38 euro har jeg i dette lille og søte hotellet både aircondition, stort bad, frokost, internett og en deilig seng. Og det er sentralt. Biocasamia er akkurat slik jeg vil ha det! Jeg må huske å legge skryt på hotels.com. Det er nemlig viktig å gi tilbakemeldinger på hotellene. En gang jeg var i Praha fikk jeg et helt forferdelig hotell. Jeg sa i fra til hotels.com og de refunderte pengene med en gang og tok hotellet bort fra sine sider. Det er kundeservice helt der oppe. Apropos god kundeservice, registrer dere hos sponsoren min Guts for å holde meg lengre på tur.

Ivrig kelner

Jeg får meg en etterlengtet dusj og spiser en pizza på restauranten ved siden av. Kelneren blir veldig begeistret for meg og kommer med det ene og det andre gratis. Jeg venter på Luigi som er ferdig på jobb først halv ni. Dypt inne i en blogg om Paris, blir jeg hele tiden avbrutt av en ivrig kelner som mener jeg må prøve husets spesialiteter. Han legger meg til på facebook og stemningen er god.

Turneringen begynner 21.00 og når Luigi kommer er vi allerede sent ute. Vi kjører godt ut på landet. Oi hvor i all verden skal vi da? Til slutt kommer vi frem til en industribygning. Det er mørkt der og vi kjører inn på en stor parkeringsplass. Der står det en gjeng med italienske gutter. Jeg snapper meg inn og spør etter poker. Luigi har heller ikke vært der før. Jeg blir fortalt at det ikke er lov å filme og det er usikkert om stedet er helt lovlig. Vanskelig å få noe svar på det så det er vel svar nok. Det slår meg at dette er akkurat som undergrunnsklubbene jeg er vant til på Sørlandet. Det er 5 pokerbord oppe og det er folk på 2 av dem. Nesten ingen snakker engelsk, men jeg blir godt tatt i mot. Turneringen koster 35 euro og startstack er 30K, med 15 min blindeperioder. Jeg ramler etter noen timer ut av turneringen. Best på flopp med to par og dårligst på river, jaja.

Jeg spiller litt cash etterpå (1-2) uten så mye action på mitt 100euro innkjøp. På facebook tikker det inn meldinger fra kelneren, «come and drink with me». Det frister like mye som en do uten dosete så jeg drar jeg hjem til hotellet og får en del timer søvn. Kanskje jeg ikke skal legge til alle mulige kelnere på facebook selv om det var pokerloffen jeg prøvde å reklamere for. Note to self.

Bologna er vakker. Trange passasjer med store dører og søyler. Alt har sjel og er fra middelalderen. Det er mange butikker som frister og jeg faller hardt. 3 kjoler og 2 par sko senere tenker jeg at jeg trolig trenger en ny koffert. Like greit siden den andre er ødelagt. Jeg møter Luigi som skal vise meg markedet. Han

 skal nemlig by på middag hjemme hos seg i dag. Jeg elsker markedet vi drar til. Det er mathimmelen, fylt med oliven, oster, vin, skinke, fisk og pasta. Å nei, kofferten min er full, men jeg kjøper likevel noe parmesan.

Klokka 20.30 er det sen middag for meg, men vanlig for italienere, hos Luigi. Da jeg åpner døra hjemme hos han får jeg lettere sjokk. Det er en helt fantastisk leilighet! Kjempestor med flotte gamle møbler som faren har samlet fra ulike steder. Peisen er laget av jernbanemateriale og på en dør henger det et originalt dokument fra den franske revolusjonen. Jeg står rett og slett og måper.


Rebuy

Og så løper jeg rundt og knipser og snapper og er fra meg av entusiasme. Han driver visst en bed and breakfast og hadde tilbudt meg gratis overnatting i forkant. Jeg så for meg en litt klein situasjon i en trang leilighet og skaffet meg heller et hotell like ved. Så nå står jeg å banner for meg selv. Han serverer lokale varer som parmaskinke, brød, hjemmelaget balsamico og parmesan. Til hovedrett får jeg hjemmelaget tortellini laget av vaskehjelpen. En fantastisk kulinarisk opplevelse.

Så kjørte vi tilbake til pokerstedet, 10 euro rebuy er dagens turnering. Folk tok veldig godt imot meg da jeg kom. Denne gangen var det 2 bord og faktisk 3 andre jenter med. Jeg fikk et intervju med en som jobbet der og det er tydelig at poker i Italia ikke er helt etter loven. Som i Norge vurderer de fremdeles om det er et lykkespill eller ei. Han lurer på om jeg er politi siden jeg spør så fælt, men når jeg viser han facebooksida mi er det ok.

Min pokerlykke har ikke snudd. Kommer meg best inn flere ganger og taper på river. REBUY! Det er heldigvis relativt billig. Etter at både Luigi og jeg er slått ut, lager jeg en deal for nordmenn som kommer til Bologna og vil spille litt kort. Kontakt meg, og så kan jeg ordne overnatting og transport til poker.

Flere som lurte på navnet til den italienske rappen som ble spilt i bilen (på snapchat). Jeg tok heldigvis et bilde.

Så er kvelden omme og jeg har enda ikke bestemt meg for hvor jeg skal dra neste dag. Jeg har kommet til et punkt i turen der jeg ikke har flere planer. Jeg har lyst å ta buss eller tog og tenker maks 4 timers reise. Valget står mellom Milano og Venezia. Følg meg på snapchat, legg til ”pokerloffen”, og facebook så vet dere nok svaret på det allerede.

Les også:

Fiona i Paris

Fiona i Belgia

Fiona i Warszawa