Så var dagen endelig kommet. Eller, vel. Det skreiv jeg egentlig bare for å komme i gang, for egentlig syns jeg dagen har kommet veldig raskt. Plutselig var det reisedag, lissom! Men uansett. Jeg elsker flyplasser. Det skjer alltid mye gøy og spennende på flyplasser (og om du tenker «Hæ? Det stemmer da ikke!» nå, så er du ikke flink nok til å holde øyne og ører åpne...) Jeg og brosjan, som heter Jørgen (han får dere nok høre mer om etterhvert, så dere kan liksågodt få med dere navnet hans med en gang), kom oss raskt gjennom sikkerhetskontrollen på Værnes, og gikk mot gaten.

- Jeg gir alltid grønn smilefjes på sånne sikkerhetskontroller, jeg, sa jeg og gjorde meg klar for å trykke på det grønne smilefjeset som lyste opp mot meg.

- Jeg er jo så positiv!

Rett før jeg sier det, sånn cirka et nanosekund før, klasker dama foran oss hardt på det røde surfjeset på den tilbakemeldingsboksen, og i det hun hører det jeg sier, så snur hun seg og ser stygt på meg. Timing, dere! Timing! Og ikke ble hun noe blidere da jeg brøt ut i høylydt og ukontrollert latter, heller... Jeg lo og lo og lo. Jeg klarte ikke stoppe heller. Faktisk, så ler jeg litt av det enda. Og om dette ble en litt «funny story, bro» for dere, så må jeg bare beklage. Mulig man måtte ha vært der. Morsomt var det i alle fall for oss! 

Det var faktisk SÅ morsomt, at vi måtte prate om det igjen litt senere.

- Lurer på hva som skjedde med henne i sikkerhetskontrollen som fikk henne til å trykke på rødt. Ble hun tatt hardt bakfra, eller, sier jeg og ler ondskapsfullt.

- Haha, nei, da hadde hun trykka på grønt, svarer bror.

- Hahahaha, ja, det hadde hun nok. Kanskje det var derfor hun trykka på rødt. At det var akkurat det hun trengte, og ikke fikk, altså...

Oh well. Nok om det.. Nå sitter vi trygt plassert på flyet (tilsynelatende vekk fra middelaldrende, sure damer), og er mer enn klare for å innta den franske riviera. Jeg gleder meg utrolig mye til Unibet Open braker løs i morgen, og siden jeg varmet opp med en turnering i Trondheim i går, så føler jeg meg veldig så sikker på å vinne hele driden. Haha, neida. Joda. Neida. Joda. Kanskje...? Neida. Men jeg håper virkelig på å komme i penga, i det minste! Og jeg håper på å bli fornøyd med spillet mitt. Det skal jeg i alle fall klare! Hejdå så lenge!