Åge Spets er trønderen som gjorde Oslo-gutt av seg. Han likte å spille strategispill med en kompis. En vakker dag i 2004 kom denne kompisen og viste Åge sin nye hobby: Nettpoker.

- Vant du på første forsøk?

- He, he, jeg gjorde det, ja. 6000 kroner, faktisk. Sa trodde jeg det var lett, at jeg hadde et naturtalent.

- Men?

- Dagen etter var alt tapt igjen.

- Selvsagt. Du burde ha gitt opp der og da?

- Neida, jeg ble fascinert av spillet. Satte inn penger og bygde meg opp til flere tusen. Men etter ett års spill hadde jeg igjen 200 dollar på kontoen. Jeg hadde gått fattige 150 dollar i pluss – på ett års spill.

- Likevel ga du ikke opp?

- Jeg bestemte meg for å sette resten på en stor turnering hos PartyPoker. Skjebnen ville det slik at jeg ble nr 25, og vant 7000 dollar. Dermed hadde jeg bankroll igjen. Jeg bestemte meg for å forsøke kvale inn til WSOP i Vegas i 2005. Det klarte jeg.

- 2005 var det året “Diamond Joe” Hatchem vant. Vi kan ikke huske å ha sett Åge from Norway på premielistene?

- Nei, det stemmer nok det.

- I 2006 derimot!

- Ja, i 2006 gikk det bra på nett, og jeg fikk spons av Ladbrokes. På den tiden var alle pokersitene veldig på jakt etter folk å profilere seg gjennom. På det meste var vi vel 30-40 nordmenn som var sponset. Ladbrokes hadde meg, Eirik Bjørklund, Askild Hansen og Espen Saltnes. Det var spennende å dra til Vegas med Ladbrokes i ryggen.

- Og det ble en vanvittig opptur..

- Ja, ikke i main event, men jeg spilte en NL Holdem $1500-turnering rett før main. Det var rett over 3000 spillere med, og dermed veldig fine penger til alle på finalebordet. At jeg klarte å komme meg dit, var helt fantastisk.

- Undertegnede stod selv i heiagjengen på tribunen. Det var det nærmeste man kommer hooliganisme i poker?

- Ja, det var et fantastisk trøkk i en stor, norsk heiagjeng. Jeg husker Rolf Woods kom løpende ned fra tribunen, bort til bordet, og kastet seg rundt halsen min i en seiersdans da en viktig river gikk min vei. Rolf fikk et kutt i leppa, og gikk blødende tilbake til publikum.

- Mens du gikk ut av lokalet med en fjerdeplass i kofferten..

- Ja, en fjerdeplass og 160.000 dollar. Det var jo en gigantisk opptur. I sånne stunder tror man jo at pokerkarrieren skal vare for evig.

- Sommeren 2006 har du en hel, sponset EPT-sesong foran deg, og mucho dolares fra Vegas i kofferten. Likevel velger du å beholde jobben i IT-avdelingen til Obos?

- Jeg gjorde det. Har aldri villet kutte båndene til arbeidslivet fullstendig. En del av meg søker kanskje risiko, men en sterkere del søker trygghet.

- Hvordan ble EPT-sesongen – en reise i luksus og penger?

- Ikke akkurat. Det beste jeg oppnådde var vel en 13.plass i Baden. Etter ett år gikk allerede lufta litt ut av poker-boomen på nett, og de fleste mistet sponsen sin. Jeg prøvde meg i WSOP igjen i 2008, men det gikk dårlig der, og siden på nett, så jeg valgte å kutte helt ut med poker fra høsten 2008.

-  Hvor lenge holdt du deg unna kortene?

- I to år. Så begynte jeg å spille litt igjen, men bare som hobby.

- Og nå i sommer tok denne hobbyen deg tilbake til Las Vegas?

- Ja, jeg spilte faktisk en freeroll på Pokerstars, og den førte helt frem til en VM-billett. Det ble en fantastisk opplevelse, hvor jeg også fikk bo i det norske huset sammen med mange profilerte kjentfolk som også spilte VM.

- Ikke bare det, du ble beste nordmann i turneringen!

- Det ble meg og Anette Obrestad til slutt, inne blant de 100 beste. Jeg ble nr 75. Det var fantastisk å komme så langt, samtidig er det jo bittert å ryke ut når du er så nærme det helt store. Jeg røk en halvtime før slutt på dag 5. Men samtidig hadde jeg vært såpass short ganske lenge, så jeg hadde aldri noe finalebord i tankene.

- Hvordan røk du?

- Jeg hadde bare 5 bigblinds, og skjøv naturligvis på alt da jeg så ned på kongepar. Jeg fikk syn av 6-6 og K-10. Dessverre kom det en 6’er i floppen.

- Du fikk mye TV-tid, og det skyldes at du konstant snakker ved bordet. Er dette for å komme på TV, eller for å psyke ut motstanderne?

- Jeg var kanskje opptatt av å komme på TV før, men ikke nå. Jeg snakker fordi jeg tror det gir meg et overtak ved bordet.

- Men den ferske suksessen får deg ikke til å vurdere heltidssatsing på poker nå?

- Nei, det passer dårlig for nordmenn å være pokerproff, i hvert fall om man er bosatt i Norge. Døgnrytmen blir helt ødelagt, man må spille kvelder og netter, da andre sover, og man faller utenfor det samfunnet slekt og venner lever i. Og så er det det økonomiske: Pokerspillere blir skattet for sine gevinster, men får ikke fradrag for sine tap. Da blir det håpløst i lengden.

- Så du vil ikke anbefale noen å prøve leve av nettpoker?

- Nei, absolutt ikke. Selv om det kan gå bra i perioder, kommer alltid nedturene. Jeg husker jeg tapte 20 dager på rad en gang. Ikke bare har du ukurante, usosiale arbeidstider, men du taper også penger. Dag etter dag. Det er psykisk svært tungt. Men poker passer utmerket som en hobby, som en tankesport som gir både avkobling og intens spenning!

- Hva tror du skjer i poker-Norge fremover, blir sporten legalisert?

- Det har skjedd mye positivt i det siste. Egholm-dommen og den nye regjeringens erklæring, og det at Magnus Carlsen vant sjakk-VM setter tankesport i et positivt lys. Men jeg tror ikke på noen rask legalisering. Jeg tipper vi kan spille NM i Norge om 4-5 år.

 

____________________



ÅGE SPETS

Favoritthånd: Ingen

Tøffeste motsdtander: David Pham og Bryn Kenny

Beste nordmann: Andeas Høyvold

Beste prestasjon: 4.plass på NLHE 1500 Event WSOP 2006 (3000 deltakere)

Favoritt nettklient: NordicBet

Favoritturnering: Norgesmesterskapet