Tekst: Fiona Sand

I fjor reiste jeg Balkan rundt for å finne poker. Da dukket Gevgelija opp. Et lite stykke Vegas på grensen mellom Makedonia og Hellas. Jeg hadde det helt fantastisk der og nøt pokeren, kasinoet og luksus i fire dager. Sammen med Igor, som drev pokerrommet, fant jeg ut at jeg ville dele dette med det norske pokermiljøet. Ett år senere kom dagen der 40 nordmenn gjorde inntog i Makedonia.

Vi startet reisen i Sandefjord der vi spilte en 600 kroners turnering. Det ble et rekordstort antall deltakere og jeg som hadde bounty på meg, røyk på rekordtid etter 50 minutter. Feelbet, som var min sponsor på turen, stilte med lastlonger og bounty i både Sandefjord og i Makedonia.

Dealen som folk fikk var gratis 5-stjernes hotell, mat hele døgnet, drikke, transport, strandtur til Hellas, gratis spa med frisør og sminke, og 30 % på alle behandlinger. Bra deal, ikke sant? 

Neste morgen dro gjengen til Skopje.En gjeng som kom fra ulike steder i landet. Odda og Haugesund var godt representert. Selv om folk ikke kjente hverandre fra før, ble det godstemning fra første stund. Når vi kom frem ventet bussen på oss. Stemningen sto i taket. Det var allsang og jeg lekte turistguide med sjåførens mikrofon. 

Flamingos er et Kasino med 5-stjernes hotell. Vi sjekket inn og fortsatte med middag og gambling. 

Allerede første kvelden ba de oss vikingene om å roe oss ned på rouletten. Når noen traff et tall ble det feiret som om man traff syv rette i lotto. Når personalet hysjet på den heldige vinner, var kommentaren «You dont understand us. We are very happy people.« Og første kvelden ble Igor veldig populær» Iiiigor, they will not give us alkohol « Igor fikset også at «the very happy people» ble enda mer happy. 

Gjengen som dro ble sammensveiset med en gang. Alle var inkluderende og absolutt «very happy people». Neste dag var det turnering. Jeg var her i påsken og satte opp strukturen, men ble overasket over at det plutselig var endret til unlimited buyin med 10 nivåer. Vi var 120 deltakere og skulle spille i to dager. Jeg regnet med at vi skulle spille ned til finalebord på dag 1, men så at med evig innkjøp, at det ikke gikk. Jeg fikk endret det til en re-entery pr person, men de 10 nivåene ble stående. Ai, hvordan skulle dette gå.

 

Det ble satt rekord i antall deltakere også her, og det var tydelig at de manglet erfaring med å ha så mange i en turnering med god struktur. Jeg tok min re-entry og hadde ikke mye hell med meg. Det som ble redningen i økonomien var at vi satt opp sit and go for de som røyk ut. Kjempepopulært bland oss nordmenn!

Etter jeg ble slått ut rappoterte jeg litt rundt og ett bord skilte seg ut. "They were very happy people". Fire norske jenter på samme bord og en meget kjekk greker satt i midten. De hold på å spise han opp og da han på ulovlig vis tok sin andre re-entry, så jentene på hverandre og sa ingenting. Han måtte bare bli på bordet. Turneringen ble avsluttet før 23 på kvelden og festen fortsatte.

 

I neste artikkel får dere høre om very happy people i Hellas, dag 2, og den tunge avskjeden.