Lotteritilsynets forslag til regelendringer ble – forståelig nok – mottatt med skuffelse blant mange pokerspillere. Hallo? Èn lusen turnering i året?

- De spytter oss i trynet, skriver veteranspiller Jan Olav Sjåvik.

- Dette blir som å innføre Vinmonopol i Norge. Et Vinmonopol som har åpent én dag i året, sier en annen.

- Det blir som å si at Norgesmesterskapet på ski skal ha ett renn, 15 km klassisk, og resten må arrangeres i utlandet, kommenterte Norsk Pokerforbund.

Vi er selvsagt enige: Dette er altfor lite. For meg som spiller er jo poenget at jeg har poker som en morsom avkobling og en kul hobby. Jeg liker ikke å spille på nett, jeg liker å spille live. Min andre hobby er langrenn. Jeg liker å gå på ski når jeg har anledning, jeg liker å spille en pokerturnering når jeg har anledning.

Heldigvis hindrer ikke myndighetene meg i å gå på ski, det kan jeg gjøre så ofte jeg vil. Det blir gjerne 2-3 ganger i uka. Poker vil jeg gjerne spille 2-3 ganger i måneden. Og nå som vi endelig har fått politikere som synes det er greit at sånne som meg kan utøve hobbyen sin, og spille poker med pengeinnsats, skulle man jo tro mitt behov kunne møtes.

Men nei. Ikke ifølge Lotteritilsynet. Jeg ønsker meg en ti-tolv drivverdige pokerklubber i Oslo, som alle er underlagt regnskapsførsel og kontroll, akkurat som bingohaller, bowlinghaller eller for den saks skyld en Deli de Luca-kiosk. Da kunne jeg funnet en turnering som passet meg akkurat hvilken kveld som helst, slik jeg syv dager i uka, 365 dager i året, kan finne et spilleobjekt hos Norsk Tipping.

Når da Atle Hamar sier «gled dere pokerspillere», og serverer oss i høyden to spillkvelder i løpet av et helt år, er det jo mildt sagt skuffende. Umiddelbart ønsker man seg mye mer.

 

To jordskjelv på kort tid

Men la oss ta to steg tilbake.

Egentlig har det jo skjedd vanvittig mye på kort tid.

Jeg kom inn i pokerverden i 2005, som utsendt journalist til WSOP Main Event i Las Vegas. Jeg ble overveldet hvor stor sporten var i USA, og på verdensbasis. Og jeg traff en delegasjon på nesten hundre nordmenn som elsket denne sporten, og dyrket den som en lidenskap. Alle snakket om at poker måtte bli lov i Norge – før eller siden.

Men på de åtte årene fra 2005 til 2013 skjedde det ingenting. Overhodet ingen utvikling i riktig retning. Pokerspillere har vært kriminalisert, politiet har stormet klubber og arrestert meningmenn, og hvis onkel politi har tatt en pause, har mafiaen kommet med våpen i stedet.

Våren 2013 stod vi fortsatt der.

Så arresterte politiet feil mann. Geir Egholm (bildet), som drev en liten pokerklubb i Drammen, nektet å finne seg i behandlingen.

- Møt meg i retten, sa Geir, og staten var nok rimelig sikker på å vinne. Vi vet alle hvordan det gikk. Egholm knuste staten i Lagmannsretten, pengepoker kunne ikke lenger rammes av straffeloven.

Jordskjelv nummer 2: De borgerlige vinner valget 2014, og i regjeringserklæringen står det, under påtrykk fra Venstre og Frp, at regjeringen skal gå inn for å “legalisere mesterkapspoker”. Lotteritilsynet bes utrede et regelforslag for hvordan dette skal skje.

Både Lotteritilsynet og vi pokerspillere klyper oss i armen: Drømmer vi?

Vinteren 2014: Lotteritilsynet legger frem sitt forslag til hvordan pokerturneringer med pengeinnsats skal arrangeres i Norge. Forslaget er særdeles blodfattig, men like fullt, la oss gjenta setningen: Lotteritilsynet legger frem sitt forslag til hvordan pokerturneringer med pengeinnsats skal arrangeres i Norge.

Det er i seg selv et vanvittig stort skritt for poker i Norge.

Fordi:

*) Poker med penger blir stuerent, de som spiller kan ikke lenger anses som kriminelle.

*) Poker som mesterskapssport i Norge etableres, og folk flest vil lære mer om, og se annerledes på spillet. Fordommer vil dø.

*) Sponsorer, som ikke er i spillbransjen, men som er interessert i målgruppen, vil kunne nærme seg sporten.

*) Norsk Pokerforbund får en legitimitet, og en vitamininnsprøytning, som er særdeles etterlengtet.

*) Har man tatt det første steget i forhold til legalisering, er det mye lettere med steg to, tre og fire.

Derfor må alle nå riste av seg den lille skuffelsen etter Lotteritilsynets forslag, og heller tenke muligheter: Forslaget er bare et forslag, nå er det politikerne som skal vurdere innholdet. Og politikerne er åpne for innspill fra alle som har holdt på med dette noen år. Det er ingenting i veien for at vedtaket som bankes gjennom, blir langt mer omfattende enn forslaget som nå foreligger.

Lotteritilsynet har åpnet potten.

Nå er det opp til poker-Norge å høyne.